Samlivet med partner og kontakt med våre nære relasjoner.
Mange av oss har kanskje tenkt:
"Det hadde vært mye bedre å være alene"
"Hvorfor skal det være så vanskelig og vondt"
"Hvorfor begynner vi alltid å krangle"
​
Ja, det å leve sammen med et annet menneske er sjelden kun en dans på roser.
Der det aldri er uenigheter, vil den ene parten i mange situasjoner føye seg, og dermed utslette sin egen identitet/sine meninger. Da mener jeg ikke hva vi skal ha til middag, men tilfeller der den ene parten ikke går inn i en diskusjon for det vil ikke være rom for personens mening uansett.
​
Sin livsledsager/partner har de aller fleste valgt selv, da det er ulovlig med tvangsekteskap i Norge, selv om man ikke skal så langt tilbake i tid, da det spesielt innen bondestanden ble planlagt hvem man skulle gifte seg med for å sikre og utvide gårdene.
​
Terskelen for å avslutte et ekteskap/samboerskap er etter noens mening alt for lav, "det er så enkelt nå til dags", "de har ikke prøvd å redde ekteskapet en gang", "ja, nå klarer kvinnene seg uten en mann" etc.
Jeg tenker vi vet ALDRI hvordan forholdet mellom to andre mennesker er, vi aner ikke hvor mye en eller begge parter har prøvd og jobbet for at det skal fungere, og hvem er egentlig så "dum" at de forlater noe som de synes er bra og gjør dem godt?
Vi vet heller ikke hvor farlige og skadelige forhold noen tilsynelatende vellykkede lever i, og de vet det ikke selv alltid heller.
​
For noen vil det være riktig å avslutte et samliv, for andre vil det være riktig å jobbe for å få det til å fungere.
Og de eneste som bør ha myndighet og definisjonsmakt i dette er dem det angår.
​
Det jeg ønsker å få frem her er forskjellen på forhold som kan og bør reddes hvis begge ønsker det, og de forhold som har farlige og helseskadelige bindinger for den ene parten og i noen tilfeller begge.
​
-Kommunikasjon er en vanlig fallgruve for mange forhold. Man slutter å snakke med hverandre, man misforstår hver andre, den ene snakker, mens den andre er taus, en har ikke mer å snakke om.
-Man prioriterer/har ikke tid til å gjøre koselige/artige/trivelige ting sammen lenger.
-Mobil, nettbrett/data, tv/serier er mer interessant enn partneren.
-Man har ingen/få felles interesser, og er lite villige til å være med på det den andre ønsker å gjøre.
-Nærhet og sex blir nedprioritert fordi man er sliten, mangel på lyst etc.
-Man føler at man vokser ifra hverandre, i stedet for å komme nærmere hverandre etc.
* Forhold som har slike og lignende utfordringer kan godt reddes, hvis en ønsker og begge jobber for det.
Boken: Kjærlighetens fem språk" anbefales i slike sammenhenger.
En samtaleterapeut/parterapi kan også hjelpe til slik at man får avdekket hvor det ligger utfordringer, hvis man synes det er vanskelig å snakke med hverandre.
Et godt forhold er avhengig av at begge parter gjør en innsats for at det skal fungere.
​
Så over på de forhold som er skadelige, for begge parter, eller den ene parten og barn.
​
-Forhold der maktbalansen er veldig ujevn, og parten med mest makt nyter å bruke den for å ydmyke den svakeste i forholdet.
Har best utdanning/jobb, tjener mest, høy sosial status, er/gjør seg "viktigst" på alle vis.
Nyter at partner har en dårlig jobb/ikke klarer å stå i jobb, tar fullstendig styring over økonomi slik at den andre part ikke vet hva som foregår, bevisst kontroll over alle abonnementer/passordtilganger.
​
- Ubegrunnet og sykelig sjalusi, som medfører kontroll og forhør av den andre part. I noen tilfeller er den sjalue selv utro/har vært utro, driver med ting som partner ikke vet om.
​
- Trusler om at man vil ta livet sitt hvis den ene parten går ut av forholdet, at man skal ta ifra den andre retten til å se sine barn, at den andre ikke skal få ut en krone av boet, at ingen kommer til å tro på det hun/han sier til politiet, at man aldri vil være trygg igjen, at man alltid vil bli overvåket. - med det resultat at den ene parten ikke tør gå ut av forholdet.
​
-Bevisst sosial kontroll, ødelegge for kontakt med slekt og venner, den ene parten blir nesten som holdt i et fengsel hjemme. Forlanger å få se den andre personens Facebook, Messenger, SMS, mail, tlf.logg etc.
​
Her er vi over på forhold der det utøves vold, om ikke nødvendigvis synlig og fysisk vold, så andre former for psykisk vold/terror, manipulering, bruk av hersketeknikker, seksuell vold og misbruk, økonomisk vold, latent vold etc.
​
I noen forhold utøver begge parter vold mot hverandre, i noen tilfeller på hvert sitt vis, for å ramme den andre mer eller mindre bevisst.
​
I noen tilfeller vil voldsbruken også bli utført på barn, men vi må aldri glemme at for barn som er vitne til vold, er dette like stor belastning og skadelig som å bli utsatt for det selv.
Barn lærer og ser også en form for samliv som ikke er bra, for barnet blir dette "normalen" og faren for at det blir tatt videre i eget samliv er stor.
​
Noen voldsutsatte utøver også vold mot sine barn, av ulike grunner, men resultatet er ofte et utrygt og sint barn, som igjen kan la det gå ut over noen som er svakere enn seg selv (mindre barn og dyr). "Vold avler vold".
​
Personer som utøver vold, kan søke og få hjelp slik at de skjønner sine egne reaksjoner og hva det fører til.
Dette har reddet en del familier og ekteskap. (Alternativ til vold, sinnemestring, psykologhjelp etc)
Utfordringen er når personer som utøver vold/makt, ikke vil ha hjelp, for personen mener det er alle andre som er problemet.
Å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp er så å si umulig. - og da er ofte alternative for den utsatte part å komme seg derifra.
Det å bryte ut av en voldelig forhold kan i de fleste tilfeller være både vanskelig, ubehagelig og for noen livsfarlig.
Minner på at krisesentrene i Norge har gratis samtaletilbud og tilbud om vern og et trygt overnattingstilbud i akuttfasen.
​
​
Kontakt med våre nære relasjoner:
​
-Våre andre nære relasjoner, som foreldre og søsken og slekt, har vi ikke valgt selv.
​
Mange har massevis av kontakt med sine nærmeste og gjør alt de kan for å tilbringe mest mulig tid og høytider sammen.
De snakker sammen så ofte som mulig og deler livets opp og nedturer med hverandre, i trygg forvissning at alle vil hverandre det beste.
Mens noen andre velger allikevel å bryte kontakt med sine nærmeste av ulike grunner, eller blir utestengt fra fellesskapet i slekten.
​
Grunnen til at jeg har både samliv og slekt på samme side/tema, er at noen forhold er skadelige for oss, og det blir ekstra vanskelig og sårt, når det er de som skal være våre nærmeste, som vi av en eller annen grunn må velge bort.
​
Alle slekter og familier har sin egen dynamikk, som oftest går den videre gjennom generasjonene.
Det finnes patriarker (mannlige overhoder/ledere) og matriarker (kvinnelige overhoder/ledere).
Det finnes bautaer og kvinner som alle betegner som "mor".
​
I noen familier finnes det personer som har en dyssosial personlighetsforstyrrelse/antisosial personlighetsforstyrrelse, tidligere ble dette kalt psykopater.
Kjennetegnet på slike personer er at de kan være sosialt uansvarlige, mangler empati (men kan late som om de har det), er eksplosive (plutselige og uventede sinneutbrudd), uærlige (lyver, stjeler, trikser), gode på manipulering, mangler samvittighet, er kyniske etc.
Anslått forekomst er 2-4 % av mennene og 0.5-1 % av kvinnene.
En problematisk oppvekst med lite tilfredsstillende familienære relasjoner synes å være en fellesnevner, mens arv og miljø også trekkes frem som grunn til denne diagnosen.
Mange havner i fengsel en eller flere ganger pga ting de har gjort.
Det er vanskelig å hjelpe denne gruppen personer, og effektiv behandling mangler både medisinsk og psykologisk.
​
En slik person kan styre og ødelegge en hel slekt hvis ingen klarer å sette en stopper for det.
I noen tilfeller så skjønner slektsmedlemmene at denne personen ikke er et gode for familien, i andre tilfeller så er vedkommende så dyktig med sine taktikker, og klarer å sette alle opp mot hverandre slik at fokuset fjernes fra seg selv og sine gjerninger.
​
Det er ofte enklere for de som kommer inn i slekten gjennom samboer/ektefelle å se at noe er unormalt og skadelig.
Gjør disse nykommerne mye motstand og oppleves som en trussel for en slik person, så får de som regel gjennomgå med ryktespredning og ulike taktikker.
Resultatet blir at den nyankomne trekker seg bort fra forholdet (pga slekten), tilpasser seg forholdene fordi en kommer fra tilsvarende familiestruktur selv, står i det, blir, men synes det er vanskelig og ugreit.
​
Løsningen på slike situasjoner trenger ikke å være enkel, og derfor er det mange familier som ikke gjør noe med det heller. Det er bedre å ha en "dårlig" familie enn å ha ingen familien. En kan være redd at det går ennå mer ut over de man er glad i hvis man trekker seg ut av familien.
​
Jeg skal ikke komme med og påstå at jeg har en fasit hvordan man skal løse slike forhold som nevnt over.
Hvor godt man tåler, både fysisk og psykisk, å leve under sånne forhold varierer også fra person til person.
Men sliter man under/med slike omgivelser kan det gjøre godt å få snakke om hvordan man opplever og har det, og kanskje finne ut en løsning man kan leve med.
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​