​
​
Vold i nære relasjoner, makt/avmakt, psykologiske spill i relasjoner.
​
Per Isdal sin definisjon på vold:
Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.
​
Vold er så mye mer enn fysisk synlig vold, blåmerker og sår, som mange forbinder med ordet "vold".
Så lenge den fysiske volden ikke tar livet av deg, så er faktisk den psykiske volden like så skadelig.
For barn er det like skadelig å være vitne til vold, som det å bli utsatt for det selv.
Materiell vold omhandler det å ødelegge det som betyr noe for deg, uerstattelige minner, eller å smadre mobiltelefoner og dører. Økonomisk vold, det å ha makten over et annet menneske med å styre den livsviktige pengeflyten vi må ha for å overleve.
Seksuell vold, der det som skal være det mest intime og fine mellom mennesker som er glade i hverandre, blir erstattet med krenkende handlinger og redsel for neste overgrep.
Den latente volden, der du går å venter på neste voldelige utspill, som gjør at man tar mange grep for å unngå at dette skjer eller, når man opplever at trykket har vokst seg stort, gjør handlinger for å få voldsutøver til å reagere, slik at det blir roligere en stund.
En ny stor utfordring og form for vold vi opplever nå, i større grad enn tidligere, er negativ sosial kontroll. Våre digitale medier gjør det mulig å overvåke og kontrollere andres handlinger i en mye større grad enn tidligere. Sosial kontroll omhandler også å frata noen råderett over eget liv, i forhold til sosial kontakt med andre mennesker, som slekt, venner og arbeidsplass.
Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og omsorgssvikt er også former for vold.
​
Etter å ha jobbet en del år, i en verden få får innblikk i, på et krisesenter, skjønner man at samliv kan være langt i fra det som fremstilles utad.
Der får man selvfølgelig kun en side av saken, men man trenger ofte ikke stille mange spørsmål og se kroppsspråket til en voldsutsatt for å skjønne at denne personen har opplevd ting som har satt dype spor, skader de ikke er klar over selv engang.
​
Så har du behov for en samtalepartner om slike forhold stiller jeg gjerne opp, men vil med dette opplyse om at krisesentrene for vold i nære relasjoner, som finnes spredt rundt i hele landet, også har samtaletjeneste/dagtilbud som er helt gratis å benytte seg av.
Link til: Krisesentersekretariatet – En organisasjon for krisesentre i Norge
​
Alle kommuner er også pliktige til å ha et krisesentertilbud, så link/informasjon om det krisesenteret din kommune har tilknyttet seg til skal finnes på kommunenes hjemmeside.
​
Hersketeknikker og psykologiske spill foregår også på arbeidsplasser/skole, blant venner og innad i slekten.
Dessverre så kan det lang tid og få utvikle seg til skadelige mønster før man selv eller andre skjønner hva som skjer.
Det er ofte lettere å ta grep i arbeidslivet, om nødvendig, finne seg en annen jobb.
Venner kan man også begrense eller kutte ut kontakten med, hvis det må til for å få et bedre liv.
Våre nærmeste, familien, har vi ikke valgt selv, og vil for mange være de vanskeligste å fjerne seg fra, selv om kontakten gir uhelse og hindrer et godt og trygt liv.
​
Berit Ås publiserte i 1979 fem hersketeknikker, spesielt rettet i mot det kvinner opplever i møtet med menn/offentligheten, som dessverre er like viktige i dag.
​
* Usynliggjøring: det å bli bortglemt/ikke sett, forbigått eller "overkjørt".
* Latterliggjøring: det å bli hånet, ledd av, sammenlignet med dyr/dyreatferd.
* Tilbakeholdelse av informasjon: informasjon deles med andre, men ikke deg, som gjør det umulig å følge med/komme med uttalelser som passer i forhold til hva de andre vet om saken. Du fratas muligheten til å være oppdatert og informert om hva som skjer.
* Fordømmelse: uansett hva du gjør, så er det galt. Dobbelstraffing. Enten er du for pågående eller så er du for passiv.
* Påføring av skyld og skam: gjøres gjennom latterliggjøring, ydmykelser. blottstillelse og ærekrenking.
​
HR-magasinet (googlesøk) nevner videre: det å stjele andres ideer og fremstille dette som sin egen/ta æren, språkbruk/fagspråk, kroppsspråk, sette folk opp mot hverandre og det å beskylde andre å bruke hersketeknikker.
​
Ting som gjentas ofte nok, blir tilslutt en vane for oss, og med det normaliseres.
Det er først når man opplever noe annet enn sin egen lille verden, at man blir bevisst sin egen levemåte og det en oppfatter som "normalt".
Dette merkes godt hvis man reiser til land med andre kulturer og levesett enn det vi er vant til, og vi synes ofte at den andre kulturen er rare, feil, dumme, fascinerende, gode, riktige eller rett og slett forkastelig.
​
Slik er det også med vold, krenkelser, maktbruk og hersketeknikker. Det blir en form for hjernevask, der du til slutt ikke vet hva som er riktig og feil. Man stoler ikke på sine egne avgjørelser og tanker lenger, for tilbakemeldingene og omgivelsene former deg til sitt eget beste over tid.
​
Barn som vokser opp i et hjem det utøves vold, lærer ofte at dette er "normalt". Med det resultat at de selv blir en voldsutøver eller voldsutsatt som voksen. Det er derfor det er så viktig å få stoppet denne ødeleggende voldskulturen og voldsbruken innad i familien, da den ikke fører med seg noe godt for noen av partene.
​
Voldsutøveren har som regel vært et redd og lite elsket barn, noe som har utviklet seg til skadelige mestringsstrategier for både seg selv og andre. Mange voldsutøverere har selv blitt utsatt for vold i sin oppvekst.
Den voldsutsatte som ikke klarer å bryte ut av voldelige forhold har som regel opplevd vold/overgrep/mobbing/vonde opplevelser i barne og ungdomsår som gjør man til et lett bytte for voldsutøveren.
​
Noen voldsutøvere er ikke klar over hvilken redsel og skade de utsetter sin familie for, de er så opptatt av sin egen smerte at de ikke er i stand til å se konsekvensene av hva som skjer. Disse personene og familiene kan være mulig å hjelpe, hvis voldsutøver ønsker å ta imot hjelp og har vilje til å endre atferden sin.
Det finnes kurs og tilbud til voldsutøvere: google sinnemestring, alternativ til vold, RVTS.
​
Noen voldsutøvere har derimot veldig stor kunnskap og forståelse av hva voldsbruk kan gi dem av makt over andre mennesker.
De føler lite/ingen anger og skam over hva de har utsatt andre for, selv om de med fine ord og handlinger kan uttrykke dette.
Lever man i et slikt forhold, der det ikke finnes ønske eller vilje til endring, er det beste å komme seg ut av det, så fort som mulig.
Over tid kan man bli så fysisk og psykisk nedkjørt av å leve med slike personer, at man ikke har verken styrke eller mot til å bryte ut.
​
Disse personene kjennetegnes ved at det er alle andre enn seg selv det er noe galt med: tidligere kjærester, foreldre, søsken, venner, arbeidskollegaer, naboer - dvs de fleste de møter i sin vei.
De er kjempeflinke til å spille skuespill, der alt er perfekt, helt til de har fått deg i sitt edderkoppnett, og du begynner å stille kritiske spørsmål til forholdet. De tiltrekkes av empater, da disse ofte gir ubegrenset med kjærlighet og oppmerksomhet, noe som fungerer som næring for voldsutøveren.
Det finnes mye informasjon om dyssosial personlighetsforstyrrelse/psykopati/narsissist på nettet.
​
​
Det å hjelpe andre, venner og slekt, ut av voldelige forhold er sjelden enkelt.
Økonomi kan være en stor faktor, da mange voldsutsatte ikke har helse å være i jobb, de er økonomisk bundet til voldsutøver gjennom store lån/forbrukslån, de kan ikke opprettholde dagens statsnivå hvis de bryter ut etc.
Felles barn, da barnet for resten av livet vil være en kjetting imellom dem. Noen tror barna ikke er skadelidende og får med seg det som foregår mellom mor og far. Mange er redde for å miste omsorgen for barnet, da det er brukt som et pressmiddel fra voldsutøver.
Noen synes det er tryggere å vite hvor voldsutøver er, enn å føle seg utrygg i "friheten", da man vet at voldsutøver ALDRI vil gi deg ro.
Noen synes det er skammelig å skille lag, da noen livssyn ser på ekteskapet som hellig og ubrytelig.
Noen vet at de får skylden for alt som har skjedd, da voldsutøver har større definisjonsmakt enn dem selv.
Noen vet ikke eller tror ikke at de kan klare seg alene, kjenner ikke sine rettigheter til Nav, tror ingen vil tro på dem eller hjelpe dem.
Noen blir "kastet" ut av landet, hvis de ikke bor med ektefelle. Noen tror de må forlate landet og la barna være igjen i Norge.
Noen er så sliten, at de ikke har mer krefter enn til å overleve fra dag til dag.
​
Vi må aldri slutte å rekke ut hånden hvis vi ser at noen trenger vår hjelp, men i slike tilfeller kan noen trenge både tid og informasjon for å se at det er mulig å starte ett nytt liv uten voldsutøver.
​
les mer om avvergingsplikten her: Avvergeplikt (bufdir.no)
​
Dette var bare et lite innblikk i et stort og ofte skjult/tabu felt.
Men er du kommet dit i ditt samliv, at du ikke føler det er bra, så er det viktig å skille mellom hva som er et dårlig forhold pga ulike interesser, dårlig kommunikasjon, manglede tid sammen, kjedelig sexliv, uenighet om rollene/arbeidsdeling, økonomi etc
I motsetning til beskyldninger om utroskap, sykelig sjalusi, kontroll av alt du foretar deg, hvem du snakker med, løgner, voldtekt i ektesengen etc. - en situasjon der du mister deg selv mer og mer, og gjør ting du ikke ønsker, for du tørr ikke stå imot.
​
Begge situasjoner kan føre til et samlivsbrudd, at det er løsningen, men det er viktig å se at det er en forskjell på disse to.
Den ene kan være ubehagelig nok, men den andre er i mange tilfeller dessverre livsfarlig over tid, og det er lite rom for endring.
​
​
​
​
​
​
​
​