Særlig sensitivitet - Høysensitivitet
"Hvorfor må du alltid være så vanskelig?" - "Hvorfor må du alltid stille så vanskelige spørsmål?" - "Du føler alltid så mye!" - "Det må da gå an å ta seg sammen!"
Ja, vi høysensitive kan oppleves som vanskelig, vi kan ha spørsmål som ingen kan gi svaret på, og vi føler mye og ofte, og jeg kan i alle fall garantere deg, at vi prøver å ta oss sammen og gjøre så godt vi kan.
Ca 20 % av befolkningen er særlig sensitive/høysensitive, jeg legger det samme i disse begrepene, og det tror jeg de fleste gjør.
Det er tilnærmet en lik fordeling mellom kjønnene, et medfødt personlighetstrekk/karaktertrekk mener noen, mens andre hevder det utvikles/utløses av opplevde/påførte hendelser. Det er ingen diagnose, selv om det kanskje høres slik ut og mange tror det.
Det psykologiske fagmiljøet er delt i forhold til dette karaktertrekket, da noen anser dette som en naturlig variasjon i personlighet. Jeg vet at en del barnehager har kunnskap om dette, og har det i fokus i møtet med barna. Det er lite anerkjent forskning, i alle fall i Norge på dette feltet, og en kan derfor møte skepsis og lite forståelse ut i både fagmiljøer og samfunnet i helhet.
Særlig sensitivitet gjør at man er veldig mottakelig for inntrykk, som gjør at man lett kan bli overbelastet og derfor produserer stresshormoner i en større grad enn de som ikke er høysensitive. Sanseapparatet blir overstimulert, som igjen kan føre til utmattelse. For min del, var det å få kunnskap om særlig sensitivitet avgjørende for å akseptere og bli glad i meg selv. Og jeg ser hvor godt det er for andre høysensitive å få informasjon om at de ikke er alene i dette "overfølsomme" feltet.
Følsomheten går på alle våre sanser og også vårt indre, så det omhandler vårt sanseapparat, både det synlige og det usynlige.
For min del takler jeg dårlig høye, skrikende lyder, men elsker derimot den dype lyden av store kjøretøy. Jeg er lyssky og går med solbriller store deler av året. Stygge bilder brenner seg fast i netthinnen og derfor unngår jeg voldelige filmer og bilder av dyremishandling/mishandling av mennesker. Luktesansen er stor, og kan få hodepine av parfymelukter og bare tanken på white-sprite gjør meg kvalm. Jeg klarer ikke at noen stryker gjentatte ganger på huden, da det føles ut som om jeg er hudløs. Jeg reagerer sterkt på vær, årstider og månefaser, og vi trenger ikke barometer da kroppen varsler været. Det er få plagg som ligger inn mot huden som får beholde lapper på, og jeg trives best i ullklær, sommer som vinter. Jeg er kresen på ulike typer mat, og dette handler ofte om konsistenser/hvordan noe føles i munnen - potet kommer sikkert aldri til å bli min favoritt, for den er melen og "ekkel".
Dette er noen eksempler på min høysensitivitet, andre har kanskje andre ting de reagerer på.
Mer informasjon om dette finner du f.eks her:
Hva vil det si å være høysensitiv? - Kjennetegn og behandling (oslopsykologvirke.no)
Det finnes også en forening for høysensitive:
Høysensitiv Norge – Kunnskap og inspirasjon om høysensitivitet (xn--hysensitivnorge-5tb.no)
Jeg vet av egen erfaring at det kan være utfordrende å være høysensitiv, ikke minst som barn og ungdom, og ikke skjønne hvorfor man reagerer på en annen måte enn de fleste rundt seg.
Jeg ser også, etter flere år med krisesenterarbeid, at mange av de som står i voldelige forhold, er nettopp høysensitive. Derfor anser jeg høysensitivitet som en faktor til uhelse, og holder på å skrive bok om dette feltet.
Noen av oss får høysensitive barn, og kjenner at dette kan være utfordrende, da en ikke klarer å forstå barnets reaksjoner. I slike tilfeller kan det være nyttig å søke kunnskap og informasjon slik at man kan møte barnet på en mer hensiktsmessig måte, slik at begge parter får det bedre, og barnet opplever seg mer akseptert og forstått i den verden en lever i .
Så ønsker noen å lære mer om dette feltet og sette fokus på det for sin egen del eller på jobb/organisasjoner etc, så kan jeg etter avtale holde foredrag om dette.